[1] Hotell- og restaurantarbeiderforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, El- og IT-forbundet, og Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderne (NNN).
[2] Dagens Næringsliv, 3. april 2000.
[3] Nettavisen, 6. mai 2000.
[4] Aftenposten, 3. mai 2000.
[5] Freddy Stokkeland, sitert i Transportarbeideren 6-2000.
[6] Aftenposten, 3. mai 2000.
[7] Samme sted.
[8] Dagbladet, 31. januar 2000.
[9] Ny Tid, 20. mai 2000 (tallene fra samme artikkel).
[10] Samme sted.
[11] Aftenposten, 3. mai 2000.
[12] Hotell- og Restaurantarbeideren 5-2000.
[13] Transportarbeideren 6-2000.
[14] Dagsavisen, 6. mai 2000.
[15] Sosialistisk Arbeideravis 9-2000.
[16] Sosialistisk Arbeideravis 10-2000.
[17] Sosialistisk Arbeideravis, streikespesial, 2000.
[18] Samme sted.
[19] Denne demonstrasjonen kunne blitt mye større. Men bare i deler av Transportarbeiderforbundet var det seriøse forsøk på å mobilisere andre fagorganiserte. Dette var et uttrykk for seksjonalisme også hos radikale fagforeningsledere som kunne ha mobilisert. Sosialistisk Arbeideravis' selgere fikk delt ut over 70 plakater som knyttet tariffoppgjøret til kampen mot "den globale kapitalismen".
[20] Dagsavisen, 6. mai 2000.
[21] Samme sted.
[22] Samme sted.
[23] Aftenposten 27. mai 2000.
[24] R. Luxemburg, The Mass strike, London: Bookmarks, 1986, s. 6.
[25] T. Cliff, "Patterns of mass strike", International Socialism 29, 1985, s. 6.
[26] Sosialistisk Arbeideravis 7-2000.
[27] Transportarbeideren, nettutgave, 28. april 2000.
[28] Aftenposten, 3. mai 2000.
[29] Da en aktivist ringte RV-kontoret for å låne en megafon sa telefonsvareren at kontoret hadde "ovale weekender" og var stengt fredag og mandag. Om dette stemmer var partiets sentrale organisasjon ute av drift i fire av seks streikedager!.
[30] Aftenposten, 3. mai 2000.
[31] Sosialistisk Arbeideravis, streikespesial, 2000.
[32] K. Marx og F. Engels, Selected works in one volume, Moskva, 1968, s. 87.