Noter[1] K. Marx og F. Engels, Det kommunistiske manifest, Oslo: Internasjonale Sosialister, 1999, s. 21.[2] Marx og Engels, Det kommunistiske manifest, s. 29. [3] Marx og Engels, Det kommunistiske manifest, s. 22. [4] European Union og North American Free Trade Association. [5] P. Hirst og G. Thompson, Globalization in Question, London, 1999, s. 27. [6] For en diskusjon av de to russiske marxistene Lenins og Bukharins bidrag til forståelsen av imperialisme, se A. Callinicos, "Imperialism today", i A. Callinicos, J. Rees, M. Haynes og C. Harman, Marxism and the new imperialism, London, 1994. [7] Marx og Engels, Det kommunistiske manifest, s. 26. [8] Jevnlige møter avholdes mellom lederne for verdens 7 største økonomier (USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Canada og Italia) + en av verdens sterkeste militære stater, Russland. [9] ForUMs IMF-hefte, Oslo, 2000, s. 8. [10] Hirst og Thompson, Globalization in Question, s. 31. [11] A. D. H. Kaplan, The Liquidation of War Production, New York, 1944, sitert i C. Harman, "The Crisis in Bourgeois Economics", International Socialism 71, 1996, s. 23. [12] Churchill sitert i S. George og F. Sabelli, Bankenes Bank: Verdensbankens imperium gjennom 50 år, Oslo, 1994, s. 26. [13] Roosevelt sitert i H. Brogan, Longman History of the United States, Kent, 1987, s. 584. [14] R. Kiely, "The crisis of global development", i R. Kiely og P. Marfleet (red.), Globalisation and the Third World, London, 1998, s. 26. [15] Fra de offisielle referatene fra konferansen. George og Sabelli, Bankenes Bank, s. 25. [16] Denne "semi-gullstandarden" blir kalt Bretton Woods-systemet (BWS) i faglitteraturen. Gullstandarden - hvor de fleste valutaer kunne veksles direkte i gull - ble forlatt ved utbruddet av første verdenskrig og hadde en kort renessanse i perioden 1925-31, se for eksempel Hirst og Thompson, Globalization in Question, s. 32ff. [17] Tallene er referert i E. Toussaint, Your Money or Your Life!, London, 1999, s. 117. Man kan fristes til å tenke at Marshall-hjelpen var en av drivkreftene bak oppgangen i etterkrigsøkonomien. Marshall-hjelpen var imidlertid bare småpenger sammenliknet med summene investert under våpenkappløpet mellom NATO og Warszawa-pakten: i 1962 ble det laget en FN-rapport som viste at det ble brukt 120 milliarder dollar i året på militære investeringer, se Michael Kidron, A Permanent Arms Economy, London, 1989, s. 4. [18] Truman sitert i Kiely og Marfleet, Globalisation and the Third World, s. 25. [19] På 1950-tallet utviklet de to marxistene Tony Cliff og Michael Kidron teorien om en permanent våpenøkonomi som årsaken til veksten. I korthet er forklaringen at konstant høye investeringsnivåer i våpensektoren - en permanent "krigsberedskap" - tok en vesentlig andel av kapitalistenes profitter. Dermed ble beløpene som var tilgjengelige for nye investeringer mindre og tendensen til at profittraten falt ble svekket. Våpeninvesteringer ble på denne måten en slags "sikkerhetsventil" for en ekspanderende kapitalisme. Tendensen til en synkende profittrate forsvant imidlertid ikke og dermed heller ikke økonomiske kriser - de ble bare forsinket. For en mer utfyllende analyse, se T. Cliff, Trotskisme etter Trotski, Oslo: Internasjonale Sosialister, 1999. [20] C. Harman, Explaining the Crisis, London: Bookmarks, 1984, s. 138. [21] S. George, tale ved "Conference on economic sovereignty in a globalising world", Bangkok, 24-26. mars 1999. Kan leses i sin helhet på www.zmag.org/crisescurevts/globalism/george.htm. [22] World Bank, "World Debt Tables", International Financial Statistics Yearbook, Washington 1990. [23] Samme sted. [24] Mens de samlede summer til strukturtilpasningslån fra BWIene i perioden 1980-82 utgjorde gjennomsnittlige 190 millioner dollar i året, kom de i 1983-1985 opp i 468 millioner dollar, i 1986-88 ble det gjennomsnittlig 1,24 milliarder dollar og endelig i perioden 1988-91 var beløpet oppe i hele 10 milliarder dollar per år. Mohan, Brown, Milward og Zack-Williams, Structural Adjustment: Theory, Practice and Impacts, London, 2000, s. 25. [25] M. Chossudovsky, The Globalisation of Poverty, London, 1997, s. 21-22. [26] En god beskrivelse av Verdensbankens historie kan finnes i George og Sabelli, Bankenes Bank. Tallene på økningen i aktivitet hos Verdensbanken under McNamaras presidentperiode er hentet herfra. [27] Sitatene er hentet fra Meltzer-kommisjonens (International Financial Institution Advisory Commision) rapport til den amerikanske kongressen. [28] Nyerere sitert i T. L. Eriksen, "Global Apartheid", i F. Gustavsen og I. M. Thorkildsen (red.), Markedets vidunderlige verden, Oslo, 1998, s. 95. [29] Meltzer-kommisjonens rapport. [30] S. George, "Trading Places", Socialist Review 233, 1999. [31] Detaljene finnes på www.imf.org og www.worldbank.org . [32] RORG-samarbeidet har utgitt en god "strukturtilpasningsordbok" som tar for seg flere begreper enn de vi tar med her. Se . [33] www.imf.org/external/pubs/ft/fabric/gloss.htm. [34] Det finnes en mengde bøker og artikler som tar opp konsekvensene av strukturtilpasningsprogrammer. En god artikkel på norsk er Eriksen, "Global Apartheid", i Gustavsen og Thorkildsen, 1998. Ellers anbefales Chossudovsky, 1997. [35] J. Stiglitz, "The Insider. What I learned at the world economic crisis", . Deler av denne artikkelen ble brukt av Mike Haynes for å lage et "liksom-intervju" med Stiglitz, se M. Haynes, "Verdensbanken: En sjeføkonom snakker ut", Sosialistisk Arbeideravis, 11-2000. [36] Amon J. Nsekela sitert i George og Sabelli, Bankenes Bank, s. 113. [37] United Nations Development Programme (UNDP), Overcoming Human Poverty, 2000, s. 48. [38] For eksempel har det nå kommet til konflikt mellom IMF og den mosambikanske regjeringen om den spede sukkerindustrien i landet. Sørafrikanske investorer har truet med å trekke seg ut av Mosambik og legge ned sukkerindustrien dersom regjeringen ikke opprettholder tollbarrierene mot import av sukker. Men ideologene i IMF hater enhver idé om proteksjonisme og har satt avregulering av sukkermarkedet som en forutsetning for å kvalifisere til HIPC. [39] UNDP, Overcoming Human Poverty, s. 47. [40] Fra Mosambiks største avis, Noticias, 12. august 2000. [41] Fra IMFs informasjonssider om HIPC-initiativet. www.imf.org/external/np/hipc/2000/041400.htm. [42] V. Velle, "Motstand mot globalisering - globalisering av motstanden", intervju med Tore Linné Eriksen, Sosialistisk Arbeideravis 15-2000. [43] G. Cornia, R. Jolly og F. Stewart, "Protecting the Vulnerable and Promoting Growth", Adjustment with a Human Face, bind 1 og 2, Oxford, 1987. [44] Daily Top News: Top stories on Mozambique, Southern Africa, East Timor, Human Rights and Solidarity, e-mail edition, 10. juli 2000. [45] Fra IMFs informasjonsside om PRSP. www.imf.org/external/np/prsp/prsp.asp. [46] Republic of Mozambique, Interim Poverty Reduction Strategy Paper, www.imf.org/external/NP/prsp/2000/moz/01/index.htm. [47] Stiglitz, "The Insider". [48] Camdessus sitert i RORG, "strukturtilpasningsordbok", www.solidaritetshuset.org/rorg. [49] Offentlig statistikk viser også at næringsveien i hurtigst vekst er hotell og restaurant, samt serviceproduksjon. IMF, Republic of Mozambique - Selected Issues, Washington, 1998. [50] Se for eksempel J. Hanlon, Mozambique - The revolution under fire, London, 1984. [51] Omtrent umiddelbart etter uavhengigheten startet først den rhodesiske og siden den sør-afrikanske destabiliseringen av landet. De utnyttet intern opposisjon mot Frelimos etterhvert stalinistiske politikk, og støttet den høyreorienterte geriljaen Renamo. Sør-Afrika ønsket å holde ANC på avstand ved å destablisere et "svart" styre i nabolandet. Vanlige mosambikanere havnet nå i kryssilden mellom Sovjet-støttede Frelimo og Renamo som var støttet av Sør-Afrika, med skjult støtte av Reagans regjering i USA. [52] Prisen på reker, den viktigste eksportvaren, falt fra 1986 til 1989 med 25%. Inntektene fra den nest viktigste, cashew-nøtter, økte med bare 12% selv om produksjoen økte med 81%. Tall fra C. N. Castel-Branco, Mozambique - Perspectívas Económicas, Maputo, 1994. [53] IMF, Enhanced Structural Adjustment Facility: Policy Framework Paper for April 1999-March 2002. Utarbeidet av IMF og mosambikanske myndigheter. [54] World Bank, IMF, Policy Framework Paper 1994-96. [55] For detaljert dokumentasjon om BWIenes politikk i Mosambik, se for eksempel H. Abrahamsson og A. Nilsson, The "Washington Consensus" and Mozambique, Gøteborg, 1996. Se også J. Hanlon, Peace Without Profit - How the IMF blocks rebuilding in Mozambique, Oxford, 1996. [56] Abrahamsson og Nilsson, The "Washington Consensus" and Mozambique, s. 44. [57] Abrahamsson og Nilsson, The "Washington Consensus" and Mozambique, s. 42. [58] IMF, Policy Framework Paper 1994-96, for Mosambik. [59] Castel-Branco, Maputo, 1994, s. 19 og 142. [60] IMF, Policy Framework Paper 1994-96, for Mosambik. [61] Se Enhanced Structural Adjustment Facility: Policy Framework Paper for April 1999-March 2002, utarbeidet av IMF og mosambikanske myndigheter. Se også H. Falk, "Mozambique in a post-Washington Consensus perspective", Country Economic Report, 1999. [62] I et land som Mosambik kan man ikke feste mye lit til målingene av økonomisk aktivitet, noe som skyldes en stor "svart" økonomi og korrupsjon - en tiltakende tendens på 90-tallet. Likevel bygger IMF og Verdensbanken alle sine råd for økonomien på de svært usikre opplysningene de selv stort sett er de eneste som har ressurser til å innhente. [63] Tallene er hentet fra UNDP, Overcoming Human Poverty, Human Development Index, Human Development Report 1991-2000. [64] M. Espling, Women's Livelihood Strategies in Processes of Change: Cases from Urban Mozambique, Gøteborg, 1999, s. 233. [65] Intervju med Pedro Joaquim Manjaze, Secretary of International Relations OTM-CS (Mosambikansk LO). [66] Mye av denne delen er hentet fra M. Chossudovsky, "The Criminalization of Albania", i T. Ali (red.), Masters of the Universe? NATO's Balkan Crusade, London, 2000. [67] For en grundigere analyse av hva Kosovo-krigen handlet om se C. Ringdal, "NATO, Kosovo og Imperialisme", Internasjonal Sosialisme 4, Oslo, 1999. [68] Det lages et skriv som er tilgjengelig for alle for rapporter fra slike møter, se for eksempel "Norway: Staff Report for the 1999 Article IV Consultation", www.imf.org. [69] T. L. Eriksen, "Reklame for bistand", Tredje verden magasinet X 2, 1999. [70] Bistandsminister Anne Kristin Sydnes, "Utviklingspolitisk Redegjørelse 2000". odin.dep.no/ud/norsk/aktuelt/taler/innlegg_stortinget/032001-090028/index-dok000-b-n-a.html. [71] I 1995 gikk en gruppe donorland til det eksepsjonelle skritt å kritisere IMFs manglende forståelse av at finansiell stabilisering ikke nødvendigvis betyr sosial stabilitet. Utenriksdepartementet instruerte norske diplomater, som var enige i innholdet i brevet, om å la være å signere. Norges Banks lojalitet til IMF forble "offisiell" norsk holdning. [72] Sentralbanksjef Svein Gjedrem i en tale til IMF og Verdensbankens Joint Annual Discussion i 1999. Talen er tilgjengelig på www.imf.org/external/am/1999/speeches/PR55NOe.pdf. [73] Marx og Engels, Det kommunistiske manifest, s. 23. [74] Marx og Engels, Det kommunistiske manifest, s. 28. |