"Filosofene har fortolket verden, det det kommer an på er å forandre den", skrev Karl Marx. Sosialisme handler om mennesker som gjennom egen aktivitet snur samfunnet opp ned - om praksis. Men handling dreier seg også om ideer, om retning. De forsøkene vi til nå har sett på å skape et alternativ til kapitalismen har enten endt med nederlag eller stalinistiske klassesamfunn der marxismen - ikke kapitalismen ble snudd på hodet. Sosialismen er død, får vi høre. Sannheten er at behovet for sosialisme aldri har vært større. Aldri har forskjellen mellom fattig og rik vært større. Aldri har så mange mennesker sultet. Tenk hva som kunne vært gjort hvis den teknologiske utviklingen ble underlagt demokratisk kontroll.
Vi trenger en moderne sosialistisk bevegelse. Denne må imidlertid bygge på en nyansert oppsummering av de nederlag, feil, men også seire, den norske og internasjonale arbeiderbevegelsen har gjennomlevd. Kapitalismen er et system i konstant endring. For å vurdere begrensninger og muligheter trenger vi derfor en nyansert analyse. Internasjonal Sosialisme er et tidsskrift som forsøker å svare på disse behovene. Vi planlegger i første omgang å komme med et nummer hvert halvår. Vi vil legge hovedvekt på teoretiske spørsmål som springer ut av dagsaktuelle behov. Som marxister vil vi imidlertid hele tiden ha et historisk perspektiv.
Marxistiske tidsskrifter - fins det ikke nok av det fra før? Internasjonalt finnes det en omfattende marxistisk litteratur som både tar for seg historie og nye utviklingstrekk i kapitalismen. Det fins en rekke gode bøker som tar for seg deler av den norske arbeiderbevegelsens historie. Det fins også bøker og artikler som sier interessante ting om situasjonen i den norske kapitalismen i dag. Det fins en rekke forfattere som i sitt hjerte har arbeiderklassens undertrykte situasjon som utgangspunkt. Det er likefullt et stor problem at den norske venstresiden har vært dominert av den sosialistiske bevegelsens to store feilspor, stalinismen og reformisme - og som en konsekvens av det; nasjonalisme.
En revolusjonær, internasjonalistisk sosialistisk bevegelse i Norge må bygge en teoretisk tradisjon som løsriver seg fra alt reformistisk, stalinistisk og nasjonalistisk tankegods. Hovedtema i det første nummeret er imperialismen. Til tross for myten om det "snille", "fredselskende" Norge, står vi midt oppe i en endringsprosess der norsk kapitalisme er i ferd med å utvikle imperialistiske trekk av en helt ny og aggressiv karakter. I artikkelen Statoil, Stoltenberg og den nye norske imperialismen legger Helge Ryggvik hovedvekten på endringsprosessen som startet med det norske "oljeeventyret" på 1970-tallet. Men for å forstå den nye norske imperialismen er det nødvendig å kjenne dens historiske røtter. Til tross for at Norge aldri hadde kolonier utviklet den norske staten imperialistiske trekk allerede på 1800-tallet!
. I etterkrigstiden fant den norske kapitalismen seg vel til rette under USAs paraply. Norge var på ingen måte en passiv deltager. I dag ekspanderer norsk imperialisme i to retninger; Mot en integrering i EUs imperialistiske blokk, og mot ekspansjon i den tredje verden. Den norske forsvarspolitikken er i ferd med å tilpasse seg denne utviklingen. Det er ikke lenger utenkelig at norske soldater kan bli tvunget til å slåss for å forsvare Statoils interesser, utenfor Europa.
I artikkelen Imperialisme: Krig og utbytting viser Dag Eide hvordan sentrale teoretikere i den marxistiske tradisjonen har analysert imperialismen. Imperialismen har vært gjennom flere stadier siden rivaliseringen som ledet til første verdenskrig. Hilferding, Bukharin og Lenins analyser er imidlertid like aktuelle i dag. Imperialisme er kapitalismens høyeste stadium. Stat og kapital smelter sammen sin globale jakt etter profitt. En dynamikk som ikke bare skaper økt utbytting og sult, men som gang på gang fører verden ut i krig. Eide følger imperialismens historiske utvikling fram til i dag.
Internasjonal Sosialisme vil ta for seg spesielt viktige bøker. I dette nummeret begrenser vi oss til en meget spesiell utgivelse: Lundrapporten. I artikkelen En fortelling om hykleri, lovbrudd og løgn setter Knut Øygard Lundrapporten inn i en historisk kontekst. Rapporten forteller oss mye om statens rolle i det norske klassesamfunnet.